De siste årene har det blitt flere og flere som forventer at det skal bli tatt et bilde (MR, CT, røntgen, ultralyd) nesten uansett plage. Hvorfor er det blitt slik, og er det egentlig nødvendig med alle disse bildene?
Flere forskningsartikler viser til at billeddiagnostikk* sjelden gir oss de svarene vi søker. Det er faktisk slik at i mange tilfeller kan bilder gi et helt feil inntrykk, dette sykeliggjør pasienten – og kan dermed virke mot sin hensikt. Degenerative forandringer, lesjoner og prolaps er alle vanlige funn i en MR-beskrivelse, men det paradoksale er at de sjeldent er relevante for den plagen pasienten kommer med. Det er faktisk slik at mange av oss går rundt med for eksempel en prolaps eller en skade på en menisk, uten å ha smerter – og verken prolaps eller skade på menisk trenger å være problematisk i seg selv.
Les mer om hvorfor prolaps ikke er farlig
Bilder er et viktig redskap, men sjeldnere enn du skulle tro
Det er viktig for oss å presisere at billeddiagnostikk er et viktig redskap. Vi mener absolutt ikke at vi skal slutte å bruke det, men at vi skal være mer selektive til når vi bruker det. Realiteten er at man alltid finner noe på en MR - alltid. Men som nevnt ovenfor, ser vi sjeldent en direkte sammenheng mellom funnene og symptomene.
Muntlig gjennomgang er viktig
En muntlig gjennomgang av MR-beskrivelsen er derfor viktig. Fastlegen eller annet helsepersonell, for eksempel en Osteopat D.O, burde sette av tid til å forklare deg hva beskrivelsen egentlig sier. En MR-beskrivelse inneholder som oftest mange fremmedord, og dette kan skape usikkerhet og frykt for at noe alvorlig er galt – dette skal vi som helsepersonell sikre at ikke skjer. Derfor er vi opptatt av at du alltid skal få en forklaring av hva de ulike ordene betyr, slik at du slipper å bli usikker.
Snakk gjerne med en Osteopat D.O, vi har god kunnskap om dette. Vi setter av god tid for å hjelpe deg til å forstå MR-beskrivelsen - samt legge opp en plan for eventuell videre behandling.
Stol på fagpersoner
Hvis fastlegen din mener det er unødvendig å ta bilde, så bør du lytte til dette. Det vil naturligvis være tilfeller hvor fagpersonen endrer synspunkt etterhvert, og foreslår at det likevel bør tas et bilde. Dette er likevel unntaket, og det må ikke trumfe regelen – for en generell hovedregel er at: ved muskel- og skjelettlidelser hvor symptomene kommer gradvis, er billeddiagnostikk sjelden nødvendig.
*Bildediagnostikk er en samlebetegnelse for medisinsk diagnostisering ved at det tas bilder av kroppen. Eksempler på dette er MR, CT, røntgen og ultralyd.