Muskelskjelettplager koster samfunnet milliarder hvert år, bidrar til økende sykefravær og fyller opp ventelistene. Hvordan kan vi bedre utnytte ressursene, inkludere privatfinansierte tjenester og styrke muskelskjeletthelsen til befolkningen?
2024 gÃ¥r mot slutten og vi har mange ting vi kan glede oss over og være takknemlige for i vÃ¥rt trygge land. Vi er skÃ¥net for krig og konflikt og Norge skÃ¥rer høyt pÃ¥ listen over land Ã¥ leve og bo i, i et globalt perspektiv. Vi har et av verdens beste helsevesen tilgjengelig for deg og meg nÃ¥r vi trenger det, bÃ¥de nÃ¥r det skjer noe akutt og nÃ¥r vi trenger hjelp over tid. Samtidig har vi utfordringer knyttet til Ã¥ ha nok ressurser i form av helsepersonell til Ã¥ opprettholde det tjenestenivÃ¥et vi har i dag. Jeg tror ogsÃ¥ at de som sitter med økonomiansvar i tjenesten, særlig pÃ¥ kommunenivÃ¥, vil si at det ogsÃ¥ mangler finansiering til Ã¥ kunne levere det som forventes.Â
Samarbeid mellom offentlig og privat helsevesen
I vÃ¥r helsetjeneste er det lang tradisjon for et godt samarbeid mellom det offentlige og private, i form av kjøp av ulike tjenester. Her ligger blant annet ordninger om avtalespesialister og rehabilitering. En bærebjelke i vÃ¥r førstelinjetjeneste er allmennlegetjenesten, noe de fleste av oss forbinder med fastlegen. De fleste fastlegekontor eies og drives privat, men er offentlig finansierte. Det samme gjelder ogsÃ¥ en stor andel av fysioterapitjenesten, hvor eierskap er privat, men drift baseres pÃ¥ offentlig tilskudd og refusjon. I begge eksempler betaler pasientene egenandeler opp til et visst tak. Privatfinansiert helsetjeneste er kort sagt alle andre som daglig leverer helsetjenester til befolkningen, uten noen form for offentlige tilskudd eller refusjoner.Â
Muskelskjeletthelse handler om store tall. Vi snakker om opp til et par hundre milliarder, litt avhengig av hvordan man regner pÃ¥ det. Dette er de plagene du ikke dør av, men med, og som fører til stort sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Dette er de plagene som fyller opp ventelister hos de offentlig finansierte tjenestene, men allikevel blir underprioritert ved tildeling av forskningsmidler. Den kunnskapen vi har om muskelskjeletthelse ser ogsÃ¥ ut til Ã¥ være vanskelig Ã¥ sette ut i livet. Forebygging i form av fysisk aktivitet i skolen blir saldert bort, lavterskeltilbud som Frisklivssentraler mÃ¥ kuttes grunnet skrale kommunebudsjett, og gode planer om helsefremmende arbeid havner i skuffen.Â
Flere autoriserte helseprofesjoner holdes utenfor
«Vi mÃ¥ ta alle gode krefter i bruk og sørge for Ã¥ bruke det helsepersonellet vi har best mulig», har vi hørt ofte gjennom de siste par Ã¥rene. I praksis er dog vi som arbeider innen privatfinansiert helsetjeneste ikke tatt med pÃ¥ laget. Innen muskelskjeletthelse er vi til sammen flere tusen autoriserte helsepersonell, bestÃ¥ende av osteopater, naprapater, og alle de fysioterapeuter som ikke har fÃ¥tt sin egen driftsavtale. I sum tilfører disse gruppene helt nødvendig valgfrihet og kapasitet til store pasientgrupper, i form av mange hundre tusen konsultasjoner Ã¥rlig. Pasienter som ellers ville ha stÃ¥tt i kø hos fastlegen eller avtalefysioterapeuten. Yrkesgruppene leverer helsehjelp basert pÃ¥ faglig forsvarlighet og mÃ¥ oppfylle en rekke plikter som følger av autorisasjon, lover og forskrifter. Samhandling og kommunikasjon med annet helsepersonell er en naturlig del av praksis. Frem til nÃ¥ har vÃ¥re kolleger kiropraktorene hatt en beskjeden refusjon, som ogsÃ¥ har Ã¥pnet noen dører i form av takster for samhandling og systemer for innsamling av pasientdata til bruk i forskning og utvikling av tjenesten. Det er vedtatt at det skal komme en registreringsordning for innsamling av data fra privatfinansiert helsetjeneste. Dette var et argument i forbindelse med fjerningen av kiropraktorenes beskjedne refusjon som følge av siste budsjettforhandling. Men ordningen er ikke klar, og det kan fort ta flere Ã¥r før den kanskje virker.Â
Feilslått fjerning av refusjonsordning
Vi mener at den nÃ¥ foreslÃ¥tt fjernede refusjonen til kiropraktorene er feilslÃ¥tt. Refusjonen er i seg selv beskjeden og kan ikke sies Ã¥ belaste helsebudsjettet. Argumentet at pasienten bare kan gÃ¥ til fysioterapeuter med offentlig avtale faller pÃ¥ sin egen urimelighet. Der er køene lange fra før, og behovet er godt bekreftet ved de store pasientgrupper som allerede benytter seg av kiropraktortjenesten og andre privatfinansierte tjenester. Vi mener at man mÃ¥ reversere dette forslaget og heller se pÃ¥ hvordan denne type ordning kan bli gjeldende for flere autoriserte yrkesgrupper innen muskelskjeletthelse. De ulike yrkesgruppene vil mÃ¥tte forplikte seg og sette av ressurser til rapportering og samhandling, og staten bidrar med en beskjeden refusjon som legger til rette for dette. Dette vil være en kostnadseffektiv mÃ¥te Ã¥ sørge for god helsehjelp og en «pasientens helsetjeneste». Man vil ogsÃ¥ kunne samle inn data til bruk i forskning og videre utvikling av tjenesten, og fremme samhandling og dialog mellom helsepersonell, til nytte for pasientene. La oss hÃ¥pe at fornuften og de gode løsningene kan fÃ¥ prege hvordan vi sammen kan arbeide for en bedre muskelskjeletthelse i 2025.Â
Med ønske om en fredfull høytid og et godt nytt år!
Tomas Collin, lederÂ
Norsk Osteopatforbund