Mange av oss bruker sommerhalvåret til å trene ute, og gjerne ved å løpe. Løping er en effektiv måte å holde seg i aktivitet og en treningsform som gir deg veldig mange gode helseeffekter. Dessverre opplever noen at de blir nødt til å ta en pause på grunn av smerter i beina, og ofte får vi spørsmål om hva dette skyldes. Et vanlig spørsmål er: "hvilke løpesko er best for å unngå løpeskader?"
Senkes skaderisikoen ved brukt av riktig skotøy?
Det finnes mange myter omkring løpesko, og hvordan det påvirker skaderisikoen. Før trodde man at overpronasjon eller en høy fotbue økte risikoen for plager. Dette skulle fikses ved riktig skotøy. Selv etter mange år med forskning, så finner man ingen klar sammenheng mellom verken høyden på fotbuen eller overproasjon og skaderisiko. Det finnes generelt heller ingen enkelt type sko som senker skaderisikoen din nevneverdig. Man ser at alle responderer forskjellig på skotøy, og denne uforutsigbarheten kommer fram i de fleste studier hvor man ser på skaderisiko ved forskjellig typer skotøy eller inleggssåler. Denne manglede evnen til å spå hvordan den enkelte responderer gjør at man rett og slett må prøve seg fram. Dette er kanskje mindre sexy, men i våre øyne en positiv ting da man selv kan være med i valget av sko. Velg de skoene du føler deg komfortabel med, da det ikke er nødvendig å ta høyde for alle de tekniske tingene ved hver enkelt sko.
Du kan gradvis prøve noe nytt
Har du litt erfaring med løping så kan du fint bare holde deg til det som har fungert for deg. Ikke la deg lure av opphausende utstyr eller ny teknologi. Har du lyst til å prøve noe nytt, så er det selvfølgelig helt greit. Skulle du bytte sko, så kan det være lurt å gjøre overgangen så gradvissom mulig. Har du flere typer sko så kan du gjerne rotere de i mellom, da det vil utsette kroppen for forskjellig typer belastning – noe som vil kunne være gunstig over tid.
Så, hva senker skaderisikoen?
Den viktigste faktoren for å redusere skaderisikoen er belastningsstyring og tilstrekkelig restitusjon. Det at du over tid øker mengden av aktivitet, og lar kroppen tilpasse seg de kravene som stilles ved større belastning. Det kan være og gradvis tilpasse seg lengre turer, eller raskere intervaller. Restitusjon mellom aktivitetene gjør at kroppen henter seg inn og gjør deg klar for neste aktivitet. Det er også viktig å huske på at ytre faktorer som søvn og stress vil være med på å påvirke hvor kjapt kroppen tilpasser seg trening.
